Fikk varm kaffe i trynet

BA har ein historie som gjekk rett i hjerta på ein gammal DBS-entusiast. Ein fortørna sykelist fortell:
- Jeg ante fred og ingen fare, og syklet i ca 40 kilometer i timen. Plutselig åpner bussjåføren dørene og kaster en kopp kaffe i ansiktet mitt.

Sjekk ut resten av historien på:
http://www.ba.no/nyheter/article1970996.ece.ba.no/
nyheter/article1970996.ece

Oppmoder Bjørn Eikeland og andre bussjåfører til å gå ut og beklage slik oppførsel.

Flaks at det ikke var Chuck som fikk kaffe over seg:

- When Chuck Norris was in middle school, his English teacher assigned an essay: "What is Courage?" Chuck Norris received an "A+" for writing only the words "Chuck Norris" and promptly turning in the paper.

Hildes Kjerringråd

Aske på ovnsdør.
Hvis du får sot på glasset i ovnsdøra, kan du enkelt rengjøre det ved å fukte litt kjøkkenpapir i vann og deretter dyppe det i asken. Gni dette mot glasset og puss rent, gjerne med avispapir. Du får skinnende rene glassflater uten noe særlig strev

Saturday morning blues

-Det va'kje sånn det sko vær
da va'kje sånn det sko bli

Uansett sinnstemning, Bjørn Eidsvåg har alltid ein song som setter ord på følelsane mine, i dag trist, skuffa og lei. Eg tenker selfølgelig på OL, og langrennstafetten for kvinner. Forventningane var på topp, etter mange skuffelsar så langt i OL skulle me endelig få gull. 2, 3 og 4 plass på 10 km klassisk gjorde Norge til storfavoritt og alle (inkludert den evige pessimist Kjell Kristian Rike) forventa at dette blei ein parademarsj for Norge.

Alt låg til rette for en perfekt morgon, familien Soleng rigga seg til forann TV, Hilde laga frukost og alle de norske jentene var friske og raske. Trudde me..

Då Marit Bjørgen ble parkert etter 3 km blei den gode OL følelsen snudd til fortvilelse.
5 plass?!! Går det an å være så dårlig! Finnes det ikkje rettferdighet i verden!

Me ville jo bare ha gull.. Det e'kje for møkje å ønske seg det..

I dag gidde eg ikkje finne ein Chuck Norris fact.

Roser er røde..

Etter å ha latt diverse merkedagar passera i stillhet dei seinaste vekene, var 14 februar ein dag eg ikkje kunne sleppa unna. Valentinesday betyr mykje for Hilde, og sjølv om eg kan styre mi begeistring visste eg at her krevdes ein innsats. Unnvikande kommentarar om amerikanisering og unødvendig kjøpepress ville ikkje duga denna gongen, ein markering var forventa.

Eg stakk derfor innom vår lokale blomsterbutikk, "Hilde's blomster" på vei heim fra jobb. Ein rolig nærbutikk vanligvis utan kundar, men ikkje i dag. Samman med fem andre menn i samme ærend blei eg stående i det knøttlille lokalet og sjå på at Blomster-Hilde pakka roser i lange banar. Større omsettning har vel damo aldri hatt. Fleire en meg hadde tydeligvis forstått at her sko da ikkje stå på verken da eina eller da andra. Roser måtte til.

Jaja då eg kom heim vart det halleluja stemning i heimen, så då var det i grunn greit.

Happy Valentine Hilde!


Chuck bryr seg selfølgelig ikkje om sånt kliss:

- On Chuck Norris' dog house there is a sticker that says beware of Chuck Norris.

Hildes hjørne: Foto Finish

APS kamera skulle bli det nye store. Da jeg fikk et i julegave i 97 trodde jeg at jeg var forut for min tid. Men den gang ei. Verden var ikke klar for dette fantastiske kameraet med tre forskjellige størrelser på bildene. Noe har gått galt og jeg har måtte betale prisen i form av 6 kroner bildet ved fremkalling.

Men minnene fra gleden av å vente på fremkallingen kan ingen ta fra meg. I går fremkalte jeg trolig min siste film. Det flotte APS kamera har dessverre måtte vike for mitt nye digitale kamera. Aldri mer kodak moments. Jeg skal ikke lengre kjenne på spenningen av å hente en fremkalt film. Hva er det bilde av på filmen og hvor gammel er den? Gleden var stor i går da jeg hentet filmen. Der var det koselige bilder fra USA turen som jeg hadde høsten 2004. Gamle minner som jeg nesten trodde var glemt kommer fram. Takk for alt min kjære APS..

Til slutt Hildes Kjerringråd:
Plaget med at katten tisser inne? Du kan effektivt fjerne lukt av kattetiss ved å vaske med eddik. Eddik er samtidig en lukt katter ikke liker. Skvett litt på trappen eller der du ikke vil at kattene skal markere, og de finner seg et annet sted å gå. Dette har vært et mye brukt middel hos familien Roland i min oppvekst.

Syke syke mann

Eg har lenge vært fasinert av Stolzekleiv-løpet, verdens bratteste bakkeløp, løpet som skiller klinten fra hveten, kort sagt: løpet som gjør gutter til menn.
Eg sperra derfor opp augene av en artikkel i BT i dag, om den seksdobbelte verdensmesteren i orientering og Hildes gamle nabo, Jørgen Rostrup som har ligget i hardtrening i Bergen de siste dagene.

Den blodtrente sørlendingen har bestemt seg for å slette Jon Tvedtes legendariske rekord på 8,13 og går knallhardt ut. I løpet av to døgn i Bergen har sørlendingen løpt opp og ned Stolzen 14 ganger! 14 ganger!

Me vanlige dødlige e jo fornøyd med ein tur i månaden, men ikkje dinna karen. Et artig poeng er at Hilde tidligere sprang i samme orienteringsklubb. I en kort kommentar sier den gamle kretsmesteren at ho hadde Jørgens mor som tysklærer på Ungdomsskulen.

Jaja, tøffere enn Chuck Norris er Jørgen ennå ikkje:

- King Kong climbed the empire state building to get away from Chuck Norris.

Tonight's The Night!

I natt skjer eit historisk comback på amerikansk TV. Etter 13 lange år gjør Richard Dean Anderson comback i rollen som alle gutters store helt, MacGyver.

Anledningen er Superbowlefinalen mellom Seattle Seahawks og Pittsburgh Steelers, der det i pausen blir presentert ein heilt ny reklamefilm for Mastercard. I reklamefilmen skal visstnok MacGyver komme seg ut av ein kinkig situasjon ved help av eit kreditkort.

Til tross for det litt fiffige plottet er forventningene mine enorme, den magiske personifiseringa av David Hasselhoff, Albert Einstein og Mor Teresa i ein og samme person har alltid fasinert meg. Filmen kan sjåast på www.nfl.com i måro.

Dinna gongen droppe me en Chuck Norris fact og serverer heller ein klassiker fra MacGyver:

- When I was a kid, my grandfather used to say to me that a fella's life wasn't worth mentioning if he hadn't shared it with some folks along the way.


PS! Frekke MacGyver-butttons kan kjøpes på buttonstrykkeriet.com

Hilde's hjørne: Sverres skyggesider

Jeg har lagt merke til at min kjære mann blir fremstilt veldig positivt her på Sun Fields. Og for mange kan han kanskje virke perfekt. For noen også litt irriterende perfekt for å bruke hans egne ord. Jeg har nå kjent denne gutten i snart 3 år og vært gift med han i 5 mnd, og har også sett noen skyggesider hos solgutten. Jeg har funnet ut at dette er viktig å dele med dere. Så, dere som trodde sverre var den perfekte gutt....les nøye videre.

Sverre liker å legge litt klær på gulvet ved siden av senga før han legger seg. Dette har han ved konfrentasjoner sagt er for å ha noe å trø på om morgenen.

Sokkene er også et kapittel for seg selv. Etter fem måneder har han enda ikke skjønt at skittentøy skal oppi skittentøyskurven og ikke like ved siden.

Sverre kan ikke synge. Eller, stemmen den er grei nok den. Sverre er ikke så flink til å huske sanger og dikter som oftest både opp tekst og melodi.

Sverre er ingen Handyman. Det tok en hel uke fra vi begynte å sette opp glasskapet vårt, til det sto rett. Lyset er enda ikke montert.

Til slutt Hildes kjerringråd:

- For å få kaffekanner rene; putt litt stålull oppi, fyll på med vann og rist godt. Like bra resultat hver gang.