Lang, lang dag

Endelig e den store dagen her, dagen me har venta på i fleire veker. I kveld kan gullkampen i norsk fotball avgjøres, Brann må vinne dersom me skal kunne håpe på ein reprise fra 1963.

Eg og Hilde har fått tak i billettar og skal heia heltane våre fram på Stadion i kveld. Vår gode venn Sondre Olsen har uttalt at han er villig til å drepe for å få tak i ein billett, så langt gjekk ikkje me, fire timer i kø holdt. Vinner de, var det verdt det.

Problemet er bare at kampen begynne ikkje før kl. 20.00, så søndagen har vært veldig lang. Har prøvd meg på både husarbeid og lekser, men da e vanskelig å å noko gjort. Tankane kretser rundt kampen, spiller Winters eller Helstad fra start, e Haugen ein god nok erstatter for Bakke, og blir det Kim Fairchild eller Tore Endresen som syng Nystemten? Til og med Hilde e spent, i går kveld satt ho og Marit og analyserte bortetapet mot Lyn og kom fram til at noko måtte gjørast i midtbane leddet, noko eg e heilt enig i.

No e me klar, klar for gull, i kveld skjer det!

Hildes hjørne: stoltzen

På lørdag gikk det årlige stoltzekleivløpet av stablen. Sverre har løpt opp dette fjellet siden februar og var godt forberedt. Hvorfor noen i det hele tatt ønsker å utsette seg for å det løpet forstår ikke jeg. Men som den gode konen jeg er, har jeg følgt med på treningene og på lørdag hadde jeg det hele på btv sine live-sendinger.
Jubelen var stor i heimen da sverre tok ny pers på 11.05! Gratulere vennen!

Hildes Kjerringråd:
På et løp som dette er det nok mange som får gnagsår på føttene. Har disse gått hull på, hjelper det å sitte med bena i grønnsåpevann.