Back from honeymoon

Snart heime igjenn..

Naa gaar ferien mot slutten, etter to herlige veker paa landeveien kom me idag tilbake til Provo, ved Salt Lake City der Svein bor. Me skal vaere litt med han i maro, foer vi reiser paa sondag morgon. Men da skal bli godt aa komme heim og, etter 14 dager med fast food, skal ein god gamel grandiosa smake..
Etter Las Vegas kjoerte med nesten helt til kysten paa en dag, me stoppa i Santa Maria, neste dag fortsette me videre oppover vestkysten. Et stopp paa Hearst Castle var hoyedepunktet. Neste dag kom me til San Francisco, ein forferdelig by aa kjoere i, men me fikk tatt trikken og sett oss litt rundt. Pga all for mange turister fikk me ikkje sett Alcatraz, det var utsolgt ut veka. De to neste dagene var det lange timer i bilen, da me kryssa Nevada orkenen for aa komme tilbake til Provo. Me stoppa i den gammle cowboy byen Virginia City, det var stas. I dag kjoerte me siste stykke fra Austin til Provo. Eg trakka visst litt hardt paa gassen for me blei stoppa av politiet. Var ikkje saa hoeg i hatten da men me slapp unna med ein advarsel, resten av turen kjoerte eg som ein prest. Jaja no kjem me heim. Snakkes

Viva Las Vegas!

Hei
etter noen herlige dager i villmarka har vi naa kommet til Las Vegas, her ligger vi paa et nydelig gambler hotell som heter Stratosphere. Vi blir nok her noen dager.
I gaar utforsket vi Grand Canyon. All treningen i Sandviksfjellet kom til sin rett da vi gjekk tur nedover. Vi passerte amerikanerne lett som bare det, og 4-6 timers turen, ble unnagjort paa under 3,5 timer.
I dagene foer har vi kjort gjennom Bryce Canyon, Glen Canyon, Monument Valley og Red Canyon, saa naa er me metta paa flott natur og er klare til aa slikke sol paa amerikas vestkyst. Vi satser paa aa kjore vestover paa mandag, kanskje mot Santa Barbara.
Telefondekninga er saa som saa her, saa da e ikkje alle meldinger me faar svart paa.

Ha det bra!

Nytt fra vestkanten

Naa har me vaert paa tur noen dager og det er paa tide med en stemningsrapport. Etter ei veldig lang reise (over 24 timer) ankom me Salt Lake City paa sondag kveld. Mandag morgen dukket min kjaere bror opp og plukket han opp. Gjensynsgleden var stor etter 8 maanaders fravaer, det ble utvekslet gaver og klemmer. Svein var i anledning dagen i foert en frekk bart. Saa folgde omvisning i salt lake city, hoydepunktet var nok mormonertinga mitt i byen. De veit koss de skal bygge stort de folka der.. Ellers saa plukket me opp bilen, en herlig Chervolet Cobolt.
Tirsdag dro vi ned til Provo der Sveins skole er, vi fikk en omvisning paa den enorme campus, traff sveins kamerater og fikk sett rommet hans. Om kvelden tok George, en av veilederne paa skolen oss ut paa middag. Da ble biff paa hele gjengen, herlig.
Naa er det tirsdagsmorgen, hilde og eg skal gjore ned til grand canyon i dag, det blir en lang kjoeretur. Men det blir goy. Alt star bra til her i junaiten. Shalabais

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå,
derfor går jeg til deg.
Jeg vet ikke hvem jeg skal vende meg til,
derfor vender jeg meg til deg.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke,
derfor snakker jeg til deg.
Jeg vet ikke hvem jeg skal holde fast ved,
derfor binder jeg meg til deg.
Fordi jeg har gått meg vill,
baner jeg meg vei til deg.
Fordi jeg har skitnet til hjertet,
løfter jeg mitt hjerte til deg.
Fordi jeg har kastet bort mine dager,
bærer jeg haugen fram for deg.
Den brede landevei er dekket med skrot,
men jeg reiser til deg på et halmstrå.
Muren er klint til med skitt,
men jeg går gjennom et nåløye av lys.
Innesperret av hver eneste tanke flyr jeg på en dott av erindring. Overvunnet av stillheten, finnes det et sted her hvor stillheten er mer forsiktig. Og her finnes en åpning i nederlaget. Og her finnes viljens favntak. Og her finnes frykten for deg. Og her finnes feste for nåden. Velsignet er du i dette menneskets øyeblikk.
Velsignet er du hvis tilstedeværelsen opplyser det ondes skjensel.
Velsignet er du som bærer lenker ut av mørket.
Velsignet er du som venter i verden.
Velsignet er du hvis navn er i verden.

Leonard Cohen – ”Nådens bok”

Her vi kom!

- Bare ein dag igjen, bare ein knallhard skuledag til før påskeferien. Og for en påskeferie det skal bli - tur til junaitid steits åf amerika!

Hilde tjuvstarta som kjent påskeferien på mandag og overlot påskevasken i huset til meg. Etter å ha rangla et par netter, spist pizza, pølse og hamburger til middag og skippa tannpussen, er eg nå meir enn klar for å forlate Sandviken og sette kursen ut i verda. Her vi kom!

Satser på å legge ut fyldige reiseskildringar underveis, med fargerike referat fra møte med nye mennesker, framande skikkar og spannande kulturar, gled dykk..

Visst du forresten at

- Chuk Norris refers to himself in fourth person.

Familieforøkelse

I dag var endelig den store dagen kommet. Vi har gått spente rundt og ventet i flere dager, men har ikke kunnet si noe til noen andre. Det var ikke sikkert at alt skulle gå etter planen, men idag skjedde det. Tidlig på morran ringte en mann på døra vår. Valpen var er kommet! Han heter selvsagt Chuck, og er bare så utrolig skjønn. Den har virkelig smeltet hjertene til familien Soleng.

Det er bare et lite problem. Om en uke reiser vi på en to ukers tur til USA, og kan selvsagt ikke ta den med oss. Så da håper vi at det er noen der ute som kan passe vår lille valp i to uker. Da hadde dere gjort oss en stor tjeneste.

Til slutt dagens Chuck Norris fact:
- Chuck frequently donates blood to the Red Cross. Just never his own.